Den svarte boksen: hvorfor din «meget gode» besvarelse bare fikk 6 av 10 poeng

Skjønnets vilkårlighet

I de fleste anbudskonkurranser er pris en objektiv matematisk øvelse. Kvalitet er derimot en svart boks. Det er her konkurranser avgjøres av et faglig skjønn. Men hva skjer når dette skjønnet ikke er strukturert — når «godt» for én saksbehandler er «middels» for en annen?

En leverandør kan levere et perfekt tilbud, men hvis målestokken det evalueres mot er vilkårlig, blir resultatet også vilkårlig. En oppdragsgiver er forpliktet til å sikre likebehandling, og må ha en felles intern standard for hva som skal til for å oppnå 6, 8 eller 10 poeng.

KOFA 2025/0160

I en stor rammeavtale for ingeniørtjenester var tildelingskriteriet «kvalitet» vektet 70 prosent. Oppdragsgivers metode var å kontakte referansepersoner for hver av de åtte leverandørene. Opptil 40 forskjellige mennesker skulle fylle ut et skjema og gi poeng fra 0 til 10 på vide temaer som kvalitet, løsningsevne og kompetanse.

Problemet var at oppdragsgiver ikke hadde gitt noen veiledning for hva som krevdes for de ulike poengene. Skulle en referanseperson gi 8 poeng fordi leverandøren alltid leverte i tide, eller 6 fordi de var litt dyre?

KOFA var krystallklare: når 40 ulike personer vurderer etter eget forgodtbefinnende, har man 40 ulike målestokker. Resultatet er vilkårlig og i strid med kravet til likebehandling. Hele tildelingskriteriet ble kjent ulovlig, og konkurransen måtte avlyses.

Du konkurrerer mot en usynlig målestokk

Saken er ekstrem, men prinsippet er dagligdags. Når du får 6 poeng for en besvarelse du mener er verdt 9, er det ofte ikke fordi besvarelsen er dårlig, men fordi den ikke har truffet den spesifikke, usynlige målestokken evaluatoren bruker.

Det holder ikke å levere kvalitet. Du må vise at du leverer kvalitet nøyaktig slik oppdragsgiver har definert det. Spørsmålet er ikke bare hvor god løsningen din er, men hvor godt du har truffet en standard du kanskje ikke visste eksisterte.